søndag 11. august 2013

Skrekkfrid og beitebesøk

For ei god stund sidan fekk me ønske frå ei ungdomsveninne av Jan Magne om å kalle ein kalv for Skrekkfrid. Argumentet var bl.a. at "Frid betyr vakker. Skrekkelig vakker!" og "Snart blir den ei skrekkeleg stor ku som rautar så øyrene dirrar...". Me må vel vere så ærleg at me har holdt litt att før me klarte å finne ein kalv me kunne gje det namnet til. Det har kome mange kalvar den siste tida og ein av dei er 790 som har fått namnet Skrekkfrid. Ein stor og flott kvigekalv. Må vel innrømme at me ikkje heilt er trygge på namnet enno, men det positive i namnet vil vel kome meir og meir etterkvart? Ho fekk hovudsakleg namnet pga mor si.

Mor til Skrekkfrid er 614, ei innkjøpt ku frå Sunnhordland. Dette er kalv nr 3, men nr 2 i vår fjøs. Då det nærmar seg kalving for ei kvige/ku flyttar me den over i ein kalvingsbinge slik at ho får vere i fred. Som oftast lar me ku og kalv få gå i lag ein 1/2-1 dag, men 614 og Skrekkfrid kunne ikkje vere i lag. Kvar gong kalven prøvde å reise seg så sette 614 i ei voldsom rauting og stanga til kalven så den ikkje fekk reise seg. Samstundes som ho elles prøvde å slenge den bortover spalten, så ho fekk kome inn att i lausdriften så snart ho hadde sleika kalven tørr. Kalven vart flytta over i kalvebingen og fekk råmjølk. 614 rauta eit par gongar etter dei vart skilt frå kvarandre og så ensa ho ikkje kalven lengre. Skrekkfrid har med andre ord fått namnet sitt på grunn av mor si.

Her står 614 og kikkar på Rosa og Julie. Dei vart flytta over i denne bingen ein dag eller to så den nyfødde får vere litt for seg sjølv før den vert flytta over til dei aller minste. Då vert desse flytta tilbake til den midterste bingen att så kalvingsbingen vert ledig og klar til nye kalvingar. Desse skal snart flyttast ned i gamlefjøsen. 614 er ikkje så veldig grei med Scott heller. Scott er litt redd ho. Når han ligg på fôrbrettet for å passe på kyrne kjem ho "listande" innpå han bakifrå og sleng han avgårde med snuten. Det var vel i grunn kanskje ho som skulle ha heita Skrekkfrid?! Bortsett frå forholdet til eigen kalv og til Scott så er 614 ei snill ku, og ho er alltid sist inn i mjølkestallen. Ho må ein som regel ut å hente og så kjem ho tuslande inn i stallen. Det har som sagt kome fleire kalvar til den siste tida og de skal få helse på fleire litt etter litt. Kyrne har fått vore inne i dag då beita er svært blaute og dei berre trakkar beita opp om dei får vere ute. Forhåpentlegvis får dei kome ut att i morgon.

 I dag har me vore på det eine beitet og sett til tre av kvigene. Me brukar å sjå til dei minimum annakvar dag. Dette både for å skape trygghet og tillit til dyra samstundes som me ser til at dei har det bra. I dag hadde me med oss kamera og fekk nokre blinkskot mellom bonde og kviger. Det var lite batteri på kamera, men me fekk no tatt nokre bilete.

 Scott ligg på behørig avstand og følger med. Han får ikkje lov å vere med heilt bort til kvigene. Dette fordi dei ikkje likar han og ikkje er vane med han. Fram til det nærmar seg kalving går dei i gamlefjøsen og der er ikkje Scott inne. Han låg litt borti graset her og fulgte med. :)

Det er greit å få litt hjelp til klesvasken. :)

"Gjekk dei?"

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar